Alt falt i fisk på Ansjosen

Når servicen kollapser og kjøkkenet er tomt for kjøtt, hjelper det ikke så mye at maten er god.

Det begynte så bra. Vårt bord sto dekket med rødrutet duk og ventet mellom en vennegjeng ved vinduet og to voksne par på bordet bak. En hyggelig servitør tilbød vann og menyer, et par glass cremant kom kjapt på bordet. Rundt oss summet det med småprat blandet med myk jazz fra høyttalerne i taket. Det var rett og slett superkoselig.

Ikke til å forundres over at Ansjosen på Adamstuen er blitt like populær som forløperen Dekka bord, som pakket snippesken og flyttet sørover til Moss mot slutten av pandemien. Ansjosen har beholdt det rustikke og koselige interiøret i hjørnelokalet – og sikkert mange stamgjester.

Også uteserveringen var godt besøkt denne sensommerkvelden, så de to servitørene hadde nok å gjøre. Kanskje var det derfor de glemte å fortelle oss at de var tomme for den ene av to hovedretter? Det fikk vi ikke vite før vi skulle bestille. Willys humør sank synbart da han skjønte at det ikke ble tagliata – entrecôte i skiver med rucola og pinjekjerner. Servitøren trakk på skuldrene.